Om bloggen

Tuesday, 21 July 2015

Ydmykt hjerte

"Spar din tjener for hovmod, la det ikke få meg i sin makt! Da er jeg hel og fri for store synder." Salme 19,14.
Stolthet er en slu fiende som kan være vanskelig å avsløre og beseire. Det er interessant at David skriver at vi holder oss hele og fri fra store synder når hovmod ikke får makt over oss. Vi vet jo godt at det fins flere tradisjonelle synder som kan skje uten en fremtredende stolthet - f.eks. gjerninger gjort for å fylle reelle behov. Det sier meg noe om at hovmod er roten til det som holder oss borte fra Gud. Var det ikke stolthet som fikk djevelen til å falle, og er det ikke stolthet som hindrer folk i å ydmyke seg for Gud og gjøre ham til herre?! David selv gjorde som kjent flere bommerter uten at det hindret ham i å bli kalt en mann etter Guds hjerte - han hadde et oppriktig hjerte med en sterk lengsel etter å være lydig mot Gud og å kjenne ham! Det sier noe om at Gud verdsetter en ydmyk holdning og ønsket om å være lydige, enten vi lykkes i det eller ikke.
TAKK, gode Gud!





Jesu brud

"Jeg har talt om bruden siden 1988, og rett som det er møter jeg menn som sliter med å se seg selv som Kristi brud. De har problemer med et så feminint bilde, og mener at denne forkynnelsen hører hjemme på kvinnemøter. Men den stillingen vi står i som Kristi brud, har ikke noe som helst med maskulint eller feminint å gjøre. Menn er Kristi brud likeså vel som kvinner er Guds sønner. Begge bilder beskriver en identitet, en privilegert stilling som ikke er knyttet til kjønn. Når Bibelen kaller menn og kvinner til å være sønner, betyr det at han har gitt sin autoritet til oss alle. Når Gud kaller oss til å være Kristi brud, betyr det at han i full fortrolighet og inderlig nærhet deler hjertet sitt med oss. Budskapet om å være Kristi brud er med andre ord en invitasjon til å få del i det som ligger i dypet av Guds hjerte."
-Etter Guds Hjerte, s. 39-40, Mike Bickle.



(Originalt postet 9. juli 2015.)

Nok en artikkel om faste.

Vil bare dele denne artikkelen som Arnt Jakob Holvik har skrevet om faste, til inspirasjon og motivasjon uavhengig av hvilken menighet du er med i. Tror det er viktig at alle vi som elsker Jesus oppdager at faste fortsatt er relevant. Jeg tror det er mer betydningsfullt enn vi forstår og kan forestille oss. Ferien kan jo være en god mulighet for å faste!

http://www.influxnet.com/nb/rytme-for-faste-i-influx/ 





(Originalt postet 1. juli 2015.)

Artikkel om faste

God, liten artikkel om faste. :) 

http://www.ihopkc.org/blog/prayer/the-why-and-how-of-fasting/




















Originalt postet 26. juni 2015. 

Vårt første og viktigste kall

"Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre."  1.Kor. 1,9.
Fellesskap med Jesus - vårt første og viktigste kall.




(Originalt postet 18. juni 2015.)


Salme 267 i Norsk Salmebok

Etter gårsdagens lille "refleksjonsdebatt" (Er det et ord? ;)), så ble jeg inspirert til å ta fram Norsk Salmebok og lese litt. Jeg kom over denne følgende salmen som jeg må innrømme at jeg aldri har lagt merke til før. (Nå bruker jeg sjeldent salmer...) En skikkelig lovsang og anerkjennelse av Guds storhet og godhet. Syns det er litt morsomt at den også inneholder en bønn om å "gi vår salme vinge" etter gårsdagens "vingeklipp"-artikkel. wink emoticon
Salme 267 fra Norsk Salmebok

T: Joachim Neander 1679
O: J.N. Skaar 1900/Gustav Jensen 1915
M: Joachim Neander 1680
Underfulle konge,
du som allting bærer,
vi med lovsangs røst deg ærer
All din rike godhet
lot du til oss strømme,
så vi vandret som i drømme
Hjelp oss nu,
styrk oss du,
gi vår salme vinge,
la vår lovsang klinge!
Himmel, du skal synge
om din skapers velde,
dag for dag hans storverk melde!
Send, Guds sol, din lysglans,
pris ham, du som varmer,
favn vår jord med strålearmer!
Måneskjær,
stjernehær,
lovsyng i hans rike
Herren uten like!
Syng, min sjel av hjertet,
syng Guds lov med glede,
syng i tro din sang her nede!
Pris ham for hans godhet,
alle dager prøvet,
bøy deg ned for ham i støvet!
Han er Gud,
hold hans bud,
pris ham her i tiden,
og så evig siden!
Syng ditt halleluja
som du best det evner,
hver som Jesus Herre nevner!
Du som elsker Jesus,
har til ham deg givet,
syng for ham som gav deg livet!
Fred med deg!
Tro du meg:
Snart du frem skal bære
uten synd Guds ære!



(Originalt postet 1. juni 2015.) 

Først til Herren, så til fellesskapet

Jeg liker så godt de følgende refleksjonene som en bekjent av meg skrev i morges rundt det å dra på møte eller gudstjeneste. Hvorfor er det relevant i et forum for tilbedere? Jo, fordi tilbedelse handler om å frykte og elske Gud, og én av tingene Gud vil ha er Menigheten sin - fellesskapet av tilbedere. Jeg tenker f.eks. på de mange eksemplene i Apostlenes gjerninger som viser oss menighetsfellesskapet. Jeg tenker også på alt Paulus skriver i brevene sine om menighetsfellesskapet. Og jeg tenker helt konkret på det han skriver til korinterne om menigheten i Makedonia: "Og de ga ikke bare slik vi håpet, men de ga seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det." (2.Kor.8,5)

"This morning Sarah and I are off to church. Something I have done thousands of times since becoming a Christian 33 years ago. This morning I'm asking myself why? Think about all those lie ins reading the Sunday newspapers listening to Steve Wright's Sunday love songs! Every time I go to church I am reminded that my salvation was personal but my sanctification is corporate. In becoming a Christian I joined the family of God, an eclectic mix of the imperfect weird and wonderful. A family which invites me to share in the blessings and responsibilities of belonging. Belonging has shaped my believing and both have shaped my becoming. This morning in going to church I'm grateful for the freedom I enjoy to worship God with some of my fellow travellers and to celebrate with them the wonderful journey we have embarked on together. I realise church is in fact not somewhere I go but who I am and "I am" because "we are"."





(Originalt postet 24. mai 2015.)