Om bloggen

Showing posts with label Guds Ord. Show all posts
Showing posts with label Guds Ord. Show all posts

Saturday, 10 October 2015

Guds herlighet

"Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt." Joh. 17,24.
Det er ikke bare vi som lengter etter å se Guds herlighet; Jesus vil også gjerne vise oss sin herlighet. Det skjer når vi er der han er. Det er sterkt hvordan Jesus flere ganger i Johannes-evangeliet gir uttrykk for at han vil at disiplene hans skal være der hvor han er. (12,26; 14,3) Det er tydelig at et liv med Jesus handler om nærhet.
Det er mange dybdelag i dette med Guds herlighet, tror jeg. Litt av hans herlighet ser vi rett og slett fordi han bor i oss og vi er fylt av hans kjærlighet. Fullt og helt skal vi se hans enorme herlighet i evigheten. Men i mellomtida tror jeg vi kan forvente å se mer og mer når vi har kvalitetstid med ham. Vi vet at når vi tilber ham så gir vi ham plass iblant oss, fordi han troner på og tar bolig i vår lovsang. (Salme 22,4)
"Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er." 1.Joh.3,2.
Hele vår relasjon til Jesus er så dyp, så mystisk og så spennende at - hvem kan vente?! La ditt rike komme, la din vilje skje, la oss få se din herlighet mer og mer i denne tida, Jesus!




Kong Jehu

Kong Jehu (2.Kong. 9-10) er et forbilde for meg, selvom han var langt fra fullkommen. Han kan vel knapt regnes for å være blant de gode kongene i det gamle testamentet. Han holdt seg ikke helhjerta til Herrens lov, og han holdt ikke opp med å dyrke gullkalvene i Betel og Dan. Likevel får han det vitnesbyrdet av Herren at han har handlet vel og gjort det som er rett i hans øyne fordi han fullførte oppdraget fra Gud om å utrydde ondskapen som Ahabs hus stod for og ondskapen som baal-dyrkerne holdt på med.
Når jeg leser om Jehu må jeg nesten flire litt. Han står ut som en veldig ivrig, brennende, småsprø fyr. I det han kjører mot Jisreel for å utføre oppdraget, melder vaktmannen i tårnet til kong Joram at "de kjører som Jehu, sønn av Nimsji. Han kjører jo som en gal!" (9,20) Han var tydeligvis kjent for sin kjørestil. Måten Jehu snakker til fiendens representanter på fremstår som nesten litt småfrekk. Han er litt av en type, denne hærføreren som Gud salvet til konge. Han får meg til å tenke på Samson, som var ekstremt sterk på grunn av sin hellighet, og som også var veldig nidkjær og utførte store ting i kampen mot det onde.
Nå har ikke vi en kamp mot kjøtt og blod slik som de hadde, men vi har en kamp mot åndskrefter. (Efes. 6,12) Derfor vil jeg med frimodighet strebe etter å bli like ivrig, like sterk, like brennende og like småsprø som Jehu i kampen vi har mot fiendens ondskap. Jeg håper at hvis jeg dør før Jesus kommer igjen, så skal de kunne si om meg i minneordet at jeg virkelig brant for Guds ord og Guds rike, og at jeg kjørte som en gal!




Originalt postet 8. oktober 2015.

Det er ikke langt mellom hendene og ansiktet Hans.

Halleluja! Gud er så fantastisk god og nådig!

Video Blog 2

“Jesus never scolded anyone for coming to Him because they wanted a gift, instead what He did was provided them with a miracle that directed their heart toward the Father…. if you find His hand look up, He’s connected.”

Posted by Bill Johnson on Friday, 2 October 2015





Originalt postet 3. oktober 2015.

Profetisk seminar

Jeg vil anbefale sterkt å høre dette seminaret med Erling Thu og Solveig Thu. Det handler om å leve et profetisk liv, noe jeg tror alle som kjenner Jesus er ment til. Vi er jo kalt til å være et profetisk folk. (Apg.2,17-18) Selvom tittelen ser litt fancy ut, så er alt de snakker om veldig praktisk og nyttig! smile emoticon
Dette er bibelundervisning med en tyngde av levd liv i Guds ord og sterke vitnesbyrd som er verdt å høre, enten man ser ting på samme måte eller litt annerledes. Erling og Solveig har vandret mange år med Jesus. De er kilder å øse ut innsikt fra, og vel verdt å sitte ved føttene til.
Det hele er fra forrige helg, så det er helt ferskt. Du kan høre alle ni øktene eller én, om du vil. Jeg vil nå anbefale å høre alt! Snart helg nå. ;):)





Originalt postet 25. september 2015. 

Å bevare hjertet

I det siste har jeg spurt Gud hva det vil si å bevare hjertet sitt framfor alt, slik som Salomo formaner til. (Ordspr. 4,23) Ofte har jeg tenkt at det handler om å beskytte hjertet sitt sånn at man ikke blir såra - eller iallefall ikke så knust at det er vanskelig å komme seg skikkelig på beina igjen. Ofte har jeg tenkt at det handler om å ikke gi hjertet sitt til noen som ikke vil ha det. Det kan også handle om å bevare et mykt hjerte og ikke bli hard.
Mens jeg har tenkt og snakket med Gud om dette så har jeg fått noen viktige poeng å tenke på. Ikke at jeg mener å ha et svar med to streker under eller full åpenbaring om temaet, men Gud har belyst noen sider. Gud selv har jo gitt hjertet sitt til oss. Det var en stor risiko, for det er mange som ikke vil ta imot Guds hjerte. Så det å bevare hjertet sitt handler ikke først og fremst om la være å elske noen som ikke elsker deg tilbake. Dermed handler det heller ikke om å beskytte seg selv så mye at man ikke blir såra - eller å sette opp et festningsverk så man blir hard. Elsker man noen som ikke elsker tilbake, så vil man svært sannsynlig bli såra. Det gjelder i alle typer relasjoner.
Den beste måten å bevare hjertet sitt på under alle omstendigheter er å gi det til Gud først. Uansett hva som skjer med hjertet mitt og hvem jeg gir det til, så vil jeg at det skal være Gud som bestemmer over det. Jeg gir det ikke til noen uten at Gud sier at jeg får lov. Jeg vil ikke risikere å bli såra av situasjoner som Gud ikke har behag i. Men blir jeg såra, så vet jeg at Gud er den beste til å lege knuste hjerter. Den prosessen er litt enklere hvis hjertet mitt i utgangspunktet var i Guds hender, for da slipper jeg først å bryte ned stoltheten min.
Når det er sagt, så tror jeg at Gud har behag i at vi gir oss selv til hverandre i kjærlighet. Det er sånn Gud er - han har gitt seg selv til oss - og vi ligner på ham. Men det må skje på Guds måte. Man gir seg ikke til alle på samme måte og i like stor grad.
Paulus skriver faktisk en liten oppskrift på hvordan man skal bevare hjertet sitt. Da jeg leste det i dag følte jeg det bekrefta det jeg erfarer selv, nemlig at hvis man gir hjertet sitt til Gud så blir det sterkt samtidig som det blir enda mykere.
"Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus." Fil. 4,4-7.
Når hjertet vårt tilhører Gud, så bevares det - selvom ting kan gjøre vondt likevel.



Originalt postet 7. september 2015. 

Alltid grunn til å glede seg

"Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner."
1.Pet.1,3-4.
Sterkt! Og så fortsetter han med å legge ut om hvordan de pga. frelsen kan juble og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord.
Jeg ber for meg selv at jeg aldri må bli "vant" til det jeg har fått i Jesus. Må det alltid være så nytt og friskt for meg at jeg stadig gleder meg og jubler! Gleden i Herren er vår styrke. (Neh.8,10)



Originalt postet 30. august 2015.

Nærhet har alltid vært Guds drøm

Jeg driver og leser 2.Mosebok for tida. Kapittel 33 er heftige saker og gjorde stort inntrykk på meg denne gangen. Vi ser hvordan Guds nærvær senket seg i telthelligdommen hver gang Moses var der, og hvordan han snakket med Moses "ansikt til ansikt, slik som mennesker snakker med hverandre". Vi får høre hvordan Gud svarer på Moses sine bønner. Det er ikke småtteri han gjør heller. Svarene sier mye om at Guds hjerte for folket sitt er at han ønsker å være nær dem: Han lover å vandre sammen med dem, og han lar Moses få se sin herlighet. Det kan nesten virke som om Gud bare venta på at Moses skulle be, for han svarer at han vil la all sin godhet gå forbi ham. Straks Moses har bedt, har Gud en plan for hvordan det skal gjøres.
Guds hjertelag for Moses og folket kommer tydelig fram og sier meg mye om hans hjerte for sitt folk, som inkluderer oss: at han ønsker å komme helt nær oss, snakke med oss og utveksle tanker med oss. Han er ikke en gud som kun gir ordrer og beskjeder når det absolutt trengs, men han stiger ned for å komme nær oss og holde samtaler med oss. (v. 11) Dette nære forholdet er jo faktisk Guds motivasjon for hele loven han gir til Israel, og han sier det rett ut: "Jeg vil reise min bolig midt iblant dere og ikke ha avsky for dere. Jeg vil vandre midt iblant dere. Jeg skal være deres Gud, og dere skal være mitt folk." (3.Mos.26,11-12)
Mens jeg leste kom jeg til å tenke på historien om Abraham som fikk besøk av Gud i eikelunden. Tilsynelatende kom Gud bare for å være sammen med Abraham og spise med ham. Før han skulle dra derfra stadfesta han at løftet til Abraham om en sønn stod fast. Deretter planla Gud å tilintetgjøre Sodoma og Gomorra, og tenkte at han ikke ville skjule for Abraham hva han ville gjøre siden han hadde utvalgt ham. Det fører til at Abraham frimodig ber for byene i et ordskifte med Gud. Det er helt tydelig at Gud lytter til ham og tar hensyn til det som ligger Abraham på hjertet. Svarene hans viser også tydelig at det alltid ligger på Guds hjerte å frelse så mange som mulig. (1.Mos.18,1-33)
Slik som Abraham var utvalgt er vi det også - utvalgt, helliget og elsket av ham. (Kol.3,12) Han deler sine tanker med oss og lar oss respondere. Han er personlig og kaller oss ved navn. Han lar oss finne nåde hos seg, slik som Moses fant. (2.Mos.33,17) Det at han sendte Jesus for å dø for hver enkelt av oss og Den hellige ånd for å bo inni oss er jo det ultimate beviset på Guds lengsel etter et nært forhold til oss.
Takk, Gud!



Originalt postet 25. juli 2015.

Tabernaklet

Jeg kom over denne fine presentasjonen om betydningen av tabernaklet da jeg googlet etter bilder for å live opp lesingen av 2.mosebok. Jeg syns den var enkel og forklarende. Det er spennende å lese de detaljerte beskrivelsene i mosebøkene når man forstår sammenhengen de har med Jesus! :)

PPT – THE TABERNACLE: PowerPoint presentation | free to view - id: 25f6ee-MTQzN























Originalt postet 27. juli 2015.

Wednesday, 22 April 2015

Tabernaklets relevans

Har lyst å dele et par videoer som illustrerer hvordan tabernaklet omtrentlig så ut. Jeg syns det er interessant fordi det for det første bidrar til å klare å se det for seg når man leser om det i Bibelen. For det andre er det et skyggebilde på det skulle komme i følge Hebr.8,5:
"Men de gjør tjeneste i en helligdom som bare er en etterligning og en skygge av den himmelske. Det ser vi av ordet Moses fikk fra Gud da han skulle reise telthelligdommen: Se til at du gjør alt etter det forbildet som ble vist deg på fjellet."
Det var den himmelske helligdommen Jesus gikk inn i da han bar seg selv fram som et feilfritt offer;
"For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld." Hebr.9,24.
"Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte verden. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig." Hebr. 9,11-12.
Og nettopp derfor er alle de tørre detaljerte beskrivelsene av tabernaklet og templet så veldig interessant og relevant - de er skyggebilder på en åndelig realitet som er tilgjengelig for oss!







Saturday, 18 October 2014

Til inspirasjon

Jeg leser i Salmene for tida. Har akkurat lest ferdig den siste. Vil bare anbefale å lese salmene 145-150 i sammenheng. Det ga meg en ny opplevelse denne gangen. De er fulle av oppfordring til tilbedelse med ulike uttrykk, og skildrer Gud og hans verk på en måte som iallefall gir meg lyst til å lovsynge Gud!

"Det er godt å spille for vår Gud, det er herlig, det er rett å synge lovsang." Salme 147,1.

Godt, herlig og rett! Det kan ikke bli bedre.

Han er alltid verdig!

Vil også dele denne sangen som jeg syns beskriver så bra hvordan det skapte vitner om Skaperen.


Spotify: http://open.spotify.com/track/0jwfnzqgharhGj3qldghOZ

Jeg oppfordrer alle til å poste en link i kommentarfeltet til en lovsang de hører på for tida! Jeg vil iallefall gjerne høre hva dere hører på.

God helg!



Monday, 6 October 2014

Syng Guds ord!

"Dine forskrifter er mine sanger hvor jeg enn holder til."
"La tungen synge ut ditt ord, for alle dine bud er rettferdige."
"La meg leve og lovsynge deg, la dine lover være min hjelp!"
Salme 119: 54.172. 175.

"La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte." Kol. 3:16.

Takk Herren, tilbe ham, syng ordet hans - både alene og sammen! Ordene vi taler (og synger) er kraftfulle.

Vet dere forresten at det vi synger fester seg lettere i hukommelsen?

Syng Guds ord!



(Originalt postet 29. september 2014.)

Monday, 22 September 2014

"If the Word is your sword then Worship is the way you swing it."

"Hvis Ordet er sverdet, så er tilbedelse måten å svinge det på."
Det er kanskje flere måter å svinge det sverdet på, men tilbedelse er helt klart en effektiv måte! Se 2.Krøn. 20, 13-22!

"Etter å ha rådført seg med folket valgte han ut sangere som skulle lovprise Herren i hellig prakt. De dro ut i spissen for krigerne mens de sang: «Pris Herren, evig varer hans miskunn!»
Så snart de stemte i med jubelrop og lovsang, lot Herren ammonittene, moabittene og folket fra Se'ir-fjellene, de som rykket fram mot judeerne, falle i bakhold. Slik ble de slått." (2.Krøn.20,21-22.)

"Jeg ropte til Herren, han som får lovsang,
og jeg ble frelst fra mine fiender."
(Salme 18,4.)
"Because he is praiseworthy,
I cried out to the Lord,
and I was saved from my enemies."
(Psalm 18:3 CEB.)
"I sing to God, the Praise-Lofty,
and find myself safe and saved."
(The Message. Psalm 18:3.)

Alt vi gjør som opphøyer Gud, bringer ære til Gud og fremhever Ham, er en del av tilbedelsen vår; Alle måtene vi svinger sverdet (Ordet) på en del av vår tilbedelse: Lovsang, bønn, proklamasjon, forkynnelse…

Joh. 1 forteller oss at Jesus selv er Ordet. Åpen.1,16 og 19,15 viser oss at det går et sverd ut fra Hans munn. HAN er den som utgjør forskjellen og gir seier i alle åndelige kamper, ved Den hellige ånd! Hebr. 12,4 sier: "For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer."

Guds Ord er kraftfullt. Det kommer jo fra den allmektige Gud! Det er skapende og mektig til å frelse.

Jesus ER Guds ord. (Joh.1.) Alt er skapt ved ham. Han opprettholder alle ting. (Hebr. 1,2-3. 1.Kor. 8,6. Kol. 1,16-17.) Og han er den som frir oss ut - det er slik vi gjerne kjenner ham best og erfarer ham mest: som vår frelser.

Guds talte ord, er også skapende:
"Likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit før det har vannet jorden, gjort den fruktbar og latt det spire og gro på den, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til." (Jes.55,10-11.)

Guds ord frelser:
"da underviste han meg og sa:
«La ditt sinn holde fast på mine ord,
hold mine bud, så skal du leve!" (Ordspr. 4,4)
"Lytt til det jeg sier, min sønn,
vend øret til og hør mine ord!
21 Slipp dem aldri ut av syne,
bevar dem dypt i ditt hjerte!
22 For de gir liv til den som finner dem,
og helsebot for hele kroppen." (Ordspr. 4,20-22)

Vi har all grunn til å synge Guds ord, enten vi synger bibelvers direkte tilbake til Ham eller vi synger ut sannhetene med egne ord, slik vi som regel gjør i lovsang og tilbedelse. (Jeg tror Gud liker begge deler - han liker alt som skjer i ånd og sannhet.) Vi har god grunn til å proklamere Guds ord både med ord og melodi. Ordet er levende og virkekraftig - det gjør noe, enten det skjer på innsida vår, i omgivelsene våre, i det åndelige eller i det fysiske. Ordet er mer enn språk. Det er mer enn overføring av mental forståelse - det gjør alltid noe aktivt og har effekt på hele skaperverket. (Hebr. 11,3. Salme 147, 15-18. Salme 33,9.) Gud formidler sitt ord på mange måter: skrevne ord, uttalte ord, sang og musikk, kunst, bilder og visuelle uttrykk er noen måter. Til og med naturen vitner om ham, og alt det skapte opprettholdes ved hans ord. (Rom. 1,19-20. Hebr. 1,3.)

"Dine forskrifter er mine sanger hvor jeg enn holder til." Salme 119,54. Amen!

"Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene." Apg. 16,25-26.

"There is power in the name of Jesus!" *







* ("Break Every Chain" av Will Reagen and United Pursuit Band. God sang!)

Bildet har jeg lånt av James Goll: https://www.facebook.com/jamesgollpage?fref=ts