Kong Jehu

Kong Jehu (2.Kong. 9-10) er et forbilde for meg, selvom han var langt fra fullkommen. Han kan vel knapt regnes for å være blant de gode kongene i det gamle testamentet. Han holdt seg ikke helhjerta til Herrens lov, og han holdt ikke opp med å dyrke gullkalvene i Betel og Dan. Likevel får han det vitnesbyrdet av Herren at han har handlet vel og gjort det som er rett i hans øyne fordi han fullførte oppdraget fra Gud om å utrydde ondskapen som Ahabs hus stod for og ondskapen som baal-dyrkerne holdt på med.

Når jeg leser om Jehu må jeg nesten flire litt. Han står ut som en veldig ivrig, brennende, småsprø fyr. I det han kjører mot Jisreel for å utføre oppdraget, melder vaktmannen i tårnet til kong Joram at "de kjører som Jehu, sønn av Nimsji. Han kjører jo som en gal!" (9,20) Han var tydeligvis kjent for sin kjørestil. Måten Jehu snakker til fiendens representanter på fremstår som nesten litt småfrekk. Han er litt av en type, denne hærføreren som Gud salvet til konge. Han får meg til å tenke på Samson, som var ekstremt sterk på grunn av sin hellighet, og som også var veldig nidkjær og utførte store ting i kampen mot det onde.

Nå har ikke vi en kamp mot kjøtt og blod slik som de hadde, men vi har en kamp mot åndskrefter. (Efes. 6,12) Derfor vil jeg med frimodighet strebe etter å bli like ivrig, like sterk, like brennende og like småsprø som Jehu i kampen vi har mot fiendens ondskap. Jeg håper at hvis jeg dør før Jesus kommer igjen, så skal de kunne si om meg i minneordet at jeg virkelig brant for Guds ord og Guds rike, og at jeg kjørte som en gal!




Originalt postet 8. oktober 2015.