Guds herlighet

"Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt." Joh. 17,24.

Det er ikke bare vi som lengter etter å se Guds herlighet; Jesus vil også gjerne vise oss sin herlighet. Det skjer når vi er der han er. Det er sterkt hvordan Jesus flere ganger i Johannes-evangeliet gir uttrykk for at han vil at disiplene hans skal være der hvor han er. (12,26; 14,3) Det er tydelig at et liv med Jesus handler om nærhet.

Det er mange dybdelag i dette med Guds herlighet, tror jeg. Litt av hans herlighet ser vi rett og slett fordi han bor i oss og vi er fylt av hans kjærlighet. Fullt og helt skal vi se hans enorme herlighet i evigheten. Men i mellomtida tror jeg vi kan forvente å se mer og mer når vi har kvalitetstid med ham. Vi vet at når vi tilber ham så gir vi ham plass iblant oss, fordi han troner på og tar bolig i vår lovsang. (Salme 22,4)

"Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er." 1.Joh.3,2.

Hele vår relasjon til Jesus er så dyp, så mystisk og så spennende at - hvem kan vente?! La ditt rike komme, la din vilje skje, la oss få se din herlighet mer og mer i denne tida, Jesus!

Kong Jehu

Kong Jehu (2.Kong. 9-10) er et forbilde for meg, selvom han var langt fra fullkommen. Han kan vel knapt regnes for å være blant de gode kongene i det gamle testamentet. Han holdt seg ikke helhjerta til Herrens lov, og han holdt ikke opp med å dyrke gullkalvene i Betel og Dan. Likevel får han det vitnesbyrdet av Herren at han har handlet vel og gjort det som er rett i hans øyne fordi han fullførte oppdraget fra Gud om å utrydde ondskapen som Ahabs hus stod for og ondskapen som baal-dyrkerne holdt på med.

Når jeg leser om Jehu må jeg nesten flire litt. Han står ut som en veldig ivrig, brennende, småsprø fyr. I det han kjører mot Jisreel for å utføre oppdraget, melder vaktmannen i tårnet til kong Joram at "de kjører som Jehu, sønn av Nimsji. Han kjører jo som en gal!" (9,20) Han var tydeligvis kjent for sin kjørestil. Måten Jehu snakker til fiendens representanter på fremstår som nesten litt småfrekk. Han er litt av en type, denne hærføreren som Gud salvet til konge. Han får meg til å tenke på Samson, som var ekstremt sterk på grunn av sin hellighet, og som også var veldig nidkjær og utførte store ting i kampen mot det onde.

Nå har ikke vi en kamp mot kjøtt og blod slik som de hadde, men vi har en kamp mot åndskrefter. (Efes. 6,12) Derfor vil jeg med frimodighet strebe etter å bli like ivrig, like sterk, like brennende og like småsprø som Jehu i kampen vi har mot fiendens ondskap. Jeg håper at hvis jeg dør før Jesus kommer igjen, så skal de kunne si om meg i minneordet at jeg virkelig brant for Guds ord og Guds rike, og at jeg kjørte som en gal!




Originalt postet 8. oktober 2015.

Profetisk seminar

Jeg vil anbefale sterkt å høre dette seminaret med Erling Thu og Solveig Thu. Det handler om å leve et profetisk liv, noe jeg tror alle som kjenner Jesus er ment til. Vi er jo kalt til å være et profetisk folk. (Apg.2,17-18) Selvom tittelen ser litt fancy ut, så er alt de snakker om veldig praktisk og nyttig! smile emoticon

Dette er bibelundervisning med en tyngde av levd liv i Guds ord og sterke vitnesbyrd som er verdt å høre, enten man ser ting på samme måte eller litt annerledes. Erling og Solveig har vandret mange år med Jesus. De er kilder å øse ut innsikt fra, og vel verdt å sitte ved føttene til.

Det hele er fra forrige helg, så det er helt ferskt. Du kan høre alle ni øktene eller én, om du vil. Jeg vil nå anbefale å høre alt! Snart helg nå. ;):)

Originalt postet 25. september 2015. 

Å betrakte Guds storhet...

Jeg likte dette.

"I'm sitting still in my bedroom. Well, actually the Earth is spinning at over 1000 MPH. And it's racing around our sun at about 67,000 MPH. And then our solar system is spinning around a huge black hole at around 446,400 MPH. And there is a good possibility that the Universe itself could be spinning around at some amazing speed too. Who knows, we might be going close to the speed of light, because there is no way of knowing how fast the universe is spinning. So God is holding all of this together, while keeping count of every hair on every head. The bible hints at how great God is, but I don't think even after a billion (Earth) years in heaven that we will even begin to touch or comprehend a small amount of his greatness. This is "Praise"."


-Leonard Jones






Originalt postet 11. september 2015. 

Å bevare hjertet

I det siste har jeg spurt Gud hva det vil si å bevare hjertet sitt framfor alt, slik som Salomo formaner til. (Ordspr. 4,23) Ofte har jeg tenkt at det handler om å beskytte hjertet sitt sånn at man ikke blir såra - eller iallefall ikke så knust at det er vanskelig å komme seg skikkelig på beina igjen. Ofte har jeg tenkt at det handler om å ikke gi hjertet sitt til noen som ikke vil ha det. Det kan også handle om å bevare et mykt hjerte og ikke bli hard.

Mens jeg har tenkt og snakket med Gud om dette så har jeg fått noen viktige poeng å tenke på. Ikke at jeg mener å ha et svar med to streker under eller full åpenbaring om temaet, men Gud har belyst noen sider. Gud selv har jo gitt hjertet sitt til oss. Det var en stor risiko, for det er mange som ikke vil ta imot Guds hjerte. Så det å bevare hjertet sitt handler ikke først og fremst om la være å elske noen som ikke elsker deg tilbake. Dermed handler det heller ikke om å beskytte seg selv så mye at man ikke blir såra - eller å sette opp et festningsverk så man blir hard. Elsker man noen som ikke elsker tilbake, så vil man svært sannsynlig bli såra. Det gjelder i alle typer relasjoner.

Den beste måten å bevare hjertet sitt på under alle omstendigheter er å gi det til Gud først. Uansett hva som skjer med hjertet mitt og hvem jeg gir det til, så vil jeg at det skal være Gud som bestemmer over det. Jeg gir det ikke til noen uten at Gud sier at jeg får lov. Jeg vil ikke risikere å bli såra av situasjoner som Gud ikke har behag i. Men blir jeg såra, så vet jeg at Gud er den beste til å lege knuste hjerter. Den prosessen er litt enklere hvis hjertet mitt i utgangspunktet var i Guds hender, for da slipper jeg først å bryte ned stoltheten min.

Når det er sagt, så tror jeg at Gud har behag i at vi gir oss selv til hverandre i kjærlighet. Det er sånn Gud er - han har gitt seg selv til oss - og vi ligner på ham. Men det må skje på Guds måte. Man gir seg ikke til alle på samme måte og i like stor grad.

Paulus skriver faktisk en liten oppskrift på hvordan man skal bevare hjertet sitt. Da jeg leste det i dag følte jeg det bekrefta det jeg erfarer selv, nemlig at hvis man gir hjertet sitt til Gud så blir det sterkt samtidig som det blir enda mykere.

"Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus." Fil. 4,4-7.

Når hjertet vårt tilhører Gud, så bevares det - selvom ting kan gjøre vondt likevel.



Originalt postet 7. september 2015. 

Skapt for å tilbe.

Viktig liten snutt.

Worship is what you and I were created for.To watch the full message, visit: http://www.bethel.tv/watch/2383/worship-the-supreme-call-sunday-am/2015/05/03 w/ Bill Johnson

Posted by Bethel.tv Redding on Monday, 11 May 2015

Originalt postet 5. september 2015.

Alltid grunn til å glede seg

"Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner."
1.Pet.1,3-4.

Sterkt! Og så fortsetter han med å legge ut om hvordan de pga. frelsen kan juble og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord.

Jeg ber for meg selv at jeg aldri må bli "vant" til det jeg har fått i Jesus. Må det alltid være så nytt og friskt for meg at jeg stadig gleder meg og jubler! Gleden i Herren er vår styrke. (Neh.8,10)



Originalt postet 30. august 2015.

Nærhet har alltid vært Guds drøm

Jeg driver og leser 2.Mosebok for tida. Kapittel 33 er heftige saker og gjorde stort inntrykk på meg denne gangen. Vi ser hvordan Guds nærvær senket seg i telthelligdommen hver gang Moses var der, og hvordan han snakket med Moses "ansikt til ansikt, slik som mennesker snakker med hverandre". Vi får høre hvordan Gud svarer på Moses sine bønner. Det er ikke småtteri han gjør heller. Svarene sier mye om at Guds hjerte for folket sitt er at han ønsker å være nær dem: Han lover å vandre sammen med dem, og han lar Moses få se sin herlighet. Det kan nesten virke som om Gud bare venta på at Moses skulle be, for han svarer at han vil la all sin godhet gå forbi ham. Straks Moses har bedt, har Gud en plan for hvordan det skal gjøres.

Guds hjertelag for Moses og folket kommer tydelig fram og sier meg mye om hans hjerte for sitt folk, som inkluderer oss: at han ønsker å komme helt nær oss, snakke med oss og utveksle tanker med oss. Han er ikke en gud som kun gir ordrer og beskjeder når det absolutt trengs, men han stiger ned for å komme nær oss og holde samtaler med oss. (v. 11) Dette nære forholdet er jo faktisk Guds motivasjon for hele loven han gir til Israel, og han sier det rett ut: "Jeg vil reise min bolig midt iblant dere og ikke ha avsky for dere. Jeg vil vandre midt iblant dere. Jeg skal være deres Gud, og dere skal være mitt folk." (3.Mos.26,11-12)

Mens jeg leste kom jeg til å tenke på historien om Abraham som fikk besøk av Gud i eikelunden. Tilsynelatende kom Gud bare for å være sammen med Abraham og spise med ham. Før han skulle dra derfra stadfesta han at løftet til Abraham om en sønn stod fast. Deretter planla Gud å tilintetgjøre Sodoma og Gomorra, og tenkte at han ikke ville skjule for Abraham hva han ville gjøre siden han hadde utvalgt ham. Det fører til at Abraham frimodig ber for byene i et ordskifte med Gud. Det er helt tydelig at Gud lytter til ham og tar hensyn til det som ligger Abraham på hjertet. Svarene hans viser også tydelig at det alltid ligger på Guds hjerte å frelse så mange som mulig. (1.Mos.18,1-33)

Slik som Abraham var utvalgt er vi det også - utvalgt, helliget og elsket av ham. (Kol.3,12) Han deler sine tanker med oss og lar oss respondere. Han er personlig og kaller oss ved navn. Han lar oss finne nåde hos seg, slik som Moses fant. (2.Mos.33,17) Det at han sendte Jesus for å dø for hver enkelt av oss og Den hellige ånd for å bo inni oss er jo det ultimate beviset på Guds lengsel etter et nært forhold til oss.

Takk, Gud!



Originalt postet 25. juli 2015.

Tabernaklet

Jeg kom over denne fine presentasjonen om betydningen av tabernaklet da jeg googlet etter bilder for å live opp lesingen av 2.mosebok. Jeg syns den var enkel og forklarende. Det er spennende å lese de detaljerte beskrivelsene i mosebøkene når man forstår sammenhengen de har med Jesus! :)

PPT – THE TABERNACLE: PowerPoint presentation | free to view - id: 25f6ee-MTQzN

Originalt postet 27. juli 2015.

Vårt første og viktigste kall

"Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre."  1.Kor. 1,9.

Fellesskap med Jesus - vårt første og viktigste kall.




(Originalt postet 18. juni 2015.)

Først til Herren, så til fellesskapet

Jeg liker så godt de følgende refleksjonene som en bekjent av meg skrev i morges rundt det å dra på møte eller gudstjeneste. Hvorfor er det relevant i et forum for tilbedere? Jo, fordi tilbedelse handler om å frykte og elske Gud, og én av tingene Gud vil ha er Menigheten sin - fellesskapet av tilbedere. Jeg tenker f.eks. på de mange eksemplene i Apostlenes gjerninger som viser oss menighetsfellesskapet. Jeg tenker også på alt Paulus skriver i brevene sine om menighetsfellesskapet. Og jeg tenker helt konkret på det han skriver til korinterne om menigheten i Makedonia: "Og de ga ikke bare slik vi håpet, men de ga seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det." (2.Kor.8,5)

"This morning Sarah and I are off to church. Something I have done thousands of times since becoming a Christian 33 years ago. This morning I'm asking myself why? Think about all those lie ins reading the Sunday newspapers listening to Steve Wright's Sunday love songs! Every time I go to church I am reminded that my salvation was personal but my sanctification is corporate. In becoming a Christian I joined the family of God, an eclectic mix of the imperfect weird and wonderful. A family which invites me to share in the blessings and responsibilities of belonging. Belonging has shaped my believing and both have shaped my becoming. This morning in going to church I'm grateful for the freedom I enjoy to worship God with some of my fellow travellers and to celebrate with them the wonderful journey we have embarked on together. I realise church is in fact not somewhere I go but who I am and "I am" because "we are"."




(Originalt postet 24. mai 2015.)

Tabernaklets relevans

Har lyst å dele et par videoer som illustrerer hvordan tabernaklet omtrentlig så ut. Jeg syns det er interessant fordi det for det første bidrar til å klare å se det for seg når man leser om det i Bibelen. For det andre er det et skyggebilde på det skulle komme i følge Hebr.8,5:

"Men de gjør tjeneste i en helligdom som bare er en etterligning og en skygge av den himmelske. Det ser vi av ordet Moses fikk fra Gud da han skulle reise telthelligdommen: Se til at du gjør alt etter det forbildet som ble vist deg på fjellet."

Det var den himmelske helligdommen Jesus gikk inn i da han bar seg selv fram som et feilfritt offer;

"For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld." Hebr.9,24.

"Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte verden. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig." Hebr. 9,11-12.

Og nettopp derfor er alle de tørre detaljerte beskrivelsene av tabernaklet og templet så veldig interessant og relevant - de er skyggebilder på en åndelig realitet som er tilgjengelig for oss!

Dypere i tilbedelse

Det er så gøy når man får en aha-opplevelse/åpenbaring av noe man egentlig har visst lenge. I går var jeg med på "Hjertebrann" i Kristkirken (dvs. mange timers sammenhengende tilbedelse som de arrangerer et par ganger i året) og etter noen timer, så kjente jeg at jeg trengte litt mer "kjøtt på beina" for å kunne ha hjertet med. Man tilber i henhold til den åpenbaringen man har, og jeg følte jeg trengte noe nytt og friskt for å kunne bringe "den nye sangen" framfor Gud. Jeg tror vi alle ser for oss noe når vi tilber Gud, iallefall gjør jeg det, og jeg ser ofte for meg det himmelske og Gud på tronen. Det er flott, men i går kjente jeg etter en stund på at jeg trengte noe mer for å kunne fortsette å være helhjerta. (-Selvom jeg er sikker på at hvis jeg VIRKELIG så klart hvordan det så ut i Guds nærvær, så ville det være nok for hele evigheten!)

Det første som skjedde var at Gud inspirerte meg til å se på Jesus som menneske på jorda - alt han gjorde, hvordan han var (og fortsatt er!), og det var da den første aha-opplevelsen kom: at det er en mann, et MENNESKE, som sitter på tronen i himmelen og regjerer over himmel og jord og alt som er skapt. Wow! Riktignok et herliggjort menneske som også er Gud, men dog et menneske, helt og fullt! Fantastiske Jesus! smile emoticon Helt Gud og helt menneske - det fikk en ny betydning for meg.

Det andre Gud viste meg er at jeg har altfor lett for å bare kverne på sannheter om Gud. Objektive sannheter, mener jeg da, som at han er verdig, hellig, god, mektig og alt han har gjort for oss alle gjennom frelsesverket. Jeg følte Gud spurte meg: Hilde, hva betyr jeg for DEG? F.eks. når jeg sier at ingen andre er som deg, Gud - så har jeg lett for å "bare" sammenligne ham med andre guder og lignende. Men så var det som om Gud minnet meg på at det er ingen andre som ham FOR MEG heller - det er ingen andre som gir sånn fred og glede som ham, ingen som har forvandla meg fra innsida og ut, ingen andre som kan fikse relasjoner som han kan, ingen andre som kan gripe inn i livet mitt sånn som han kan, forsørge meg osv. Det er ikke det at jeg ikke takker for dette når jeg tilber Gud til vanlig, men det er vel heller det at jeg ofte ikke lar det gripe hjertet mitt nok til å bli overvelda og forelska i Jesus av det.

For andre kan man kanskje falle i motsatt grøft og glemme det store bildet. Det fine er at Gud alltid kan hjelpe oss til å utvide perspektivene våre i tilbedelse når vi ber ham om det, sånn at vi kan la oss fascinere av ham time etter time etter time, år etter år etter år...




 (Originalt postet 11.april 2015.) 

smile emoticon

Hjemme i Guds nærvær

Det slo meg mens jeg mediterte på Efes. 2,6 og Fil. 3,20 i dag, at én av grunnene til at jeg elsker å tilbe Gud og dvele i hans nærvær må være fordi at det er der jeg er hjemme.

Børud-gjengen sang for mange år sida: "Himmelen for meg det er Jesus, evigheten er der han er, herligheten er i hans nærhet, himmel er å være der." Hans nærvær - det må være det sterkeste karaktertrekket på himmelen; Det må være det viktigste kjennetegnet. Det er dét vi ofte nevner når vi snakker om himmelen eller at vi skal komme dit: å få se ham som han er, ansikt til ansikt…og tilbedelsen rundt tronen…altså hans nærvær. Der er vi hjemme, for vi har vår borgerrett i himmelen og er satt i himmelen sammen med Kristus, står det.

Hvis man virkelig er hjemme, så føler man seg ikke hjemløs. Da lengter man ikke etter et annet hjem. Man er tilfreds. "Home is where your heart is", er et sitat jeg har sett mange ganger. Vi har gitt hjertene og livene våre til Jesus, og er derfor plassert i det himmelske sammen med ham. Hans nærvær er vårt virkelige hjem.

Kanskje har vi til gode å oppdage det? Noen ganger tar det litt tid å slå seg til ro på en ny plass og i et nytt hjem. Man kan kanskje til og med lure på om det var den rette beslutningen å flytte. Sånn kan det muligens til tider være for oss som har tatt imot Jesus og fått borgerrett i himmelen også. Eller kanskje man åndelig sett sitter i sitt nye hjem og tenker på alt som fortsatt fins i det gamle hjemmet, sånn at man aldri kommer skikkelig i gang med å utforske sitt nye hjem. Det fins mange distraksjoner. Guds nærvær i tilbedelse, bønn og hans ord er en fantastisk måte å utforske vårt nye hjem på! Og man kan ikke bli skuffa, for det er Pappaen vår som har designet oss til å trives der!

Syng Guds ord!

"Dine forskrifter er mine sanger hvor jeg enn holder til."
"La tungen synge ut ditt ord, for alle dine bud er rettferdige."
"La meg leve og lovsynge deg, la dine lover være min hjelp!"
Salme 119: 54.172. 175.

"La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte." Kol. 3:16.

Takk Herren, tilbe ham, syng ordet hans - både alene og sammen! Ordene vi taler (og synger) er kraftfulle.

Vet dere forresten at det vi synger fester seg lettere i hukommelsen?

Syng Guds ord!



(Originalt postet 29. september 2014.)

"If the Word is your sword then Worship is the way you swing it."

"Hvis Ordet er sverdet, så er tilbedelse måten å svinge det på."
Det er kanskje flere måter å svinge det sverdet på, men tilbedelse er helt klart en effektiv måte! Se 2.Krøn. 20, 13-22!

"Etter å ha rådført seg med folket valgte han ut sangere som skulle lovprise Herren i hellig prakt. De dro ut i spissen for krigerne mens de sang: «Pris Herren, evig varer hans miskunn!»
Så snart de stemte i med jubelrop og lovsang, lot Herren ammonittene, moabittene og folket fra Se'ir-fjellene, de som rykket fram mot judeerne, falle i bakhold. Slik ble de slått." (2.Krøn.20,21-22.)

"Jeg ropte til Herren, han som får lovsang,
og jeg ble frelst fra mine fiender."
(Salme 18,4.)
"Because he is praiseworthy,
I cried out to the Lord,
and I was saved from my enemies."
(Psalm 18:3 CEB.)
"I sing to God, the Praise-Lofty,
and find myself safe and saved."
(The Message. Psalm 18:3.)

Alt vi gjør som opphøyer Gud, bringer ære til Gud og fremhever Ham, er en del av tilbedelsen vår; Alle måtene vi svinger sverdet (Ordet) på en del av vår tilbedelse: Lovsang, bønn, proklamasjon, forkynnelse…

Joh. 1 forteller oss at Jesus selv er Ordet. Åpen.1,16 og 19,15 viser oss at det går et sverd ut fra Hans munn. HAN er den som utgjør forskjellen og gir seier i alle åndelige kamper, ved Den hellige ånd! Hebr. 12,4 sier: "For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer."

Guds Ord er kraftfullt. Det kommer jo fra den allmektige Gud! Det er skapende og mektig til å frelse.

Jesus ER Guds ord. (Joh.1.) Alt er skapt ved ham. Han opprettholder alle ting. (Hebr. 1,2-3. 1.Kor. 8,6. Kol. 1,16-17.) Og han er den som frir oss ut - det er slik vi gjerne kjenner ham best og erfarer ham mest: som vår frelser.

Guds talte ord, er også skapende:
"Likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit før det har vannet jorden, gjort den fruktbar og latt det spire og gro på den, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til." (Jes.55,10-11.)

Guds ord frelser:
"da underviste han meg og sa:
«La ditt sinn holde fast på mine ord,
hold mine bud, så skal du leve!" (Ordspr. 4,4)
"Lytt til det jeg sier, min sønn,
vend øret til og hør mine ord!
21 Slipp dem aldri ut av syne,
bevar dem dypt i ditt hjerte!
22 For de gir liv til den som finner dem,
og helsebot for hele kroppen." (Ordspr. 4,20-22)

Vi har all grunn til å synge Guds ord, enten vi synger bibelvers direkte tilbake til Ham eller vi synger ut sannhetene med egne ord, slik vi som regel gjør i lovsang og tilbedelse. (Jeg tror Gud liker begge deler - han liker alt som skjer i ånd og sannhet.) Vi har god grunn til å proklamere Guds ord både med ord og melodi. Ordet er levende og virkekraftig - det gjør noe, enten det skjer på innsida vår, i omgivelsene våre, i det åndelige eller i det fysiske. Ordet er mer enn språk. Det er mer enn overføring av mental forståelse - det gjør alltid noe aktivt og har effekt på hele skaperverket. (Hebr. 11,3. Salme 147, 15-18. Salme 33,9.) Gud formidler sitt ord på mange måter: skrevne ord, uttalte ord, sang og musikk, kunst, bilder og visuelle uttrykk er noen måter. Til og med naturen vitner om ham, og alt det skapte opprettholdes ved hans ord. (Rom. 1,19-20. Hebr. 1,3.)

"Dine forskrifter er mine sanger hvor jeg enn holder til." Salme 119,54. Amen!

"Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene." Apg. 16,25-26.

"There is power in the name of Jesus!" *

 

* ("Break Every Chain" av Will Reagen and United Pursuit Band. God sang!)

Bildet har jeg lånt av James Goll: https://www.facebook.com/jamesgollpage?fref=ts

 

Synge sannheten!

"You gotta sing your way into the truth."   
 -You satisfy my soul av Laura Hackett. 

Det er ikke dumt å synge Guds ord, sannheter og løfter tilbake til Ham! Lag dine egne toner og melodier og syng det ut! Guds ord sammen med et tilbedende hjerte er kraftfulle saker!

Originalt postet 20. september 2014. 

Uslokkelige tilbedere

"Brannmenn arbeider etter prinsippet med å fjerne én av de tre tingene som trengs for å holde liv i en brann: varme, oksygen og brensel."…"Jeg tror vi kan trekke en parallell her til vår egen tilbedelse. Vi ønsker å være et folk tent i brann for Gud. Men hvis vi ikke passer på, står vi i fare for å miste noe av denne brannen."

"For det første, akkurat som vann kan slokke ild, så kan dette livets anstrengelser og prøvelser kvele tilbedelsen vår."…"Jeg har sett mange tilbedere miste kursen på grunn av motgang. Men jeg har også sett mennesker som har gjennomgått enda mer motgang og kommet ut av det med like brennende hjerter som før, om ikke enda mer brennende."…"Av og til koker alt ned til ett enkelt valg. Vi kan være hardt presset, slitne og ikke i stand til å kjenne Guds nærvær. Men da kan vi velge enten å forbli i gjørma med blikket på omstendighetene, eller å klamre oss til Gud og velge å tilbe ham, selv om vi har det vondt. Gud elsker utholdende tilbedere: Overveldet av livets mange prøvelser, er de likevel enda mer overveldet av Guds skjønnhet." 

"Den andre måten å slokke en brann på er å kutte tilførselen av oksygen. I tilbedelsessammenheng betyr det å slokke Den Hellige Ånd. Det er tydelig ut i fra Bibelen at vi tilber ved Den Hellige Ånd. (Fil. 3,3) …Efeserne 4,30 formaner oss: "Gjør ikke Den Hellige Ånd sorg." Så følger noen eksempler på hvordan vi skal avstå fra det: "Slutt med all hardhet, hissighet, sinne…" Dette har vidtrekkende konsekvenser. Ta gudstjenestene for eksempel; Det snakkes mye om lovsang ledet av Den Hellige Ånd. Men dersom vi virkelig ønsker å bli ledet av Ånden, må vi forsikre oss om at vi også lever med ham i vårt daglige liv."…"Jeg må gjøre livet mitt til et sted der Den Hellige Ånd kan ta bolig. En brennende, uslokkelig tilbeder må være fylt av Den Hellige Ånd."

"Den tredje måten å stoppe en brann på er å fjerne tilgangen til brenselet."…"Guds åpenbaring er brenselet vi trenger hvis vår tilbedelse skal kunne fortsette å brenne, og det er alltid rikelig med brensel. Hvis vi bare åpner hjertene våre, ser vi Guds åpenbaring komme til oss på mange forskjellige måter."…"Det eneste vi trenger å gjøre er å være der han kommer med sin åpenbaring. Det tilbedende hjertet får livsviktig brensel ved å lese Guds Ord, be til Ham og feire gudstjeneste sammen med andre."

-Utdrag fra kapitlet "Uslokkelige tilbedere" i boka "The Heart of Worship" av Matt Redman (2002).



(Originalt postet 14. september 2014.)

"You always worship at the level of your revelation."

Påstand: "You always worship at the level of your revelation."

Jeg tror det stemmer.

Utfordring: Hva har dette å si for oss som tilbedere? Hva har det å si for lovsangsledere, som både er tilbedere og leder andre tilbedere?

Noe å tenke på og be over. Kommentér gjerne hvis du har tanker.




(Originalt postet 6. september 2014.)