Guds herlighet

"Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt." Joh. 17,24.

Det er ikke bare vi som lengter etter å se Guds herlighet; Jesus vil også gjerne vise oss sin herlighet. Det skjer når vi er der han er. Det er sterkt hvordan Jesus flere ganger i Johannes-evangeliet gir uttrykk for at han vil at disiplene hans skal være der hvor han er. (12,26; 14,3) Det er tydelig at et liv med Jesus handler om nærhet.

Det er mange dybdelag i dette med Guds herlighet, tror jeg. Litt av hans herlighet ser vi rett og slett fordi han bor i oss og vi er fylt av hans kjærlighet. Fullt og helt skal vi se hans enorme herlighet i evigheten. Men i mellomtida tror jeg vi kan forvente å se mer og mer når vi har kvalitetstid med ham. Vi vet at når vi tilber ham så gir vi ham plass iblant oss, fordi han troner på og tar bolig i vår lovsang. (Salme 22,4)

"Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er." 1.Joh.3,2.

Hele vår relasjon til Jesus er så dyp, så mystisk og så spennende at - hvem kan vente?! La ditt rike komme, la din vilje skje, la oss få se din herlighet mer og mer i denne tida, Jesus!

Det er ikke langt mellom hendene og ansiktet Hans.

Halleluja! Gud er så fantastisk god og nådig!

Video Blog 2

“Jesus never scolded anyone for coming to Him because they wanted a gift, instead what He did was provided them with a miracle that directed their heart toward the Father…. if you find His hand look up, He’s connected.”

Posted by Bill Johnson on Friday, 2 October 2015

Originalt postet 3. oktober 2015.

Nærhet har alltid vært Guds drøm

Jeg driver og leser 2.Mosebok for tida. Kapittel 33 er heftige saker og gjorde stort inntrykk på meg denne gangen. Vi ser hvordan Guds nærvær senket seg i telthelligdommen hver gang Moses var der, og hvordan han snakket med Moses "ansikt til ansikt, slik som mennesker snakker med hverandre". Vi får høre hvordan Gud svarer på Moses sine bønner. Det er ikke småtteri han gjør heller. Svarene sier mye om at Guds hjerte for folket sitt er at han ønsker å være nær dem: Han lover å vandre sammen med dem, og han lar Moses få se sin herlighet. Det kan nesten virke som om Gud bare venta på at Moses skulle be, for han svarer at han vil la all sin godhet gå forbi ham. Straks Moses har bedt, har Gud en plan for hvordan det skal gjøres.

Guds hjertelag for Moses og folket kommer tydelig fram og sier meg mye om hans hjerte for sitt folk, som inkluderer oss: at han ønsker å komme helt nær oss, snakke med oss og utveksle tanker med oss. Han er ikke en gud som kun gir ordrer og beskjeder når det absolutt trengs, men han stiger ned for å komme nær oss og holde samtaler med oss. (v. 11) Dette nære forholdet er jo faktisk Guds motivasjon for hele loven han gir til Israel, og han sier det rett ut: "Jeg vil reise min bolig midt iblant dere og ikke ha avsky for dere. Jeg vil vandre midt iblant dere. Jeg skal være deres Gud, og dere skal være mitt folk." (3.Mos.26,11-12)

Mens jeg leste kom jeg til å tenke på historien om Abraham som fikk besøk av Gud i eikelunden. Tilsynelatende kom Gud bare for å være sammen med Abraham og spise med ham. Før han skulle dra derfra stadfesta han at løftet til Abraham om en sønn stod fast. Deretter planla Gud å tilintetgjøre Sodoma og Gomorra, og tenkte at han ikke ville skjule for Abraham hva han ville gjøre siden han hadde utvalgt ham. Det fører til at Abraham frimodig ber for byene i et ordskifte med Gud. Det er helt tydelig at Gud lytter til ham og tar hensyn til det som ligger Abraham på hjertet. Svarene hans viser også tydelig at det alltid ligger på Guds hjerte å frelse så mange som mulig. (1.Mos.18,1-33)

Slik som Abraham var utvalgt er vi det også - utvalgt, helliget og elsket av ham. (Kol.3,12) Han deler sine tanker med oss og lar oss respondere. Han er personlig og kaller oss ved navn. Han lar oss finne nåde hos seg, slik som Moses fant. (2.Mos.33,17) Det at han sendte Jesus for å dø for hver enkelt av oss og Den hellige ånd for å bo inni oss er jo det ultimate beviset på Guds lengsel etter et nært forhold til oss.

Takk, Gud!



Originalt postet 25. juli 2015.

Faste

Faste og bønn er en del av tilbedelsen. Bibelen ser ut til å ta det som en selvfølge.
Selv er jeg i en tid hvor Gud lærer meg å faste. Jeg har ønsket å innta det i årevis og har prøvd det fra tid til annen, men jeg har syntes det har vært en stor kamp.
Etter nyttår har jeg opplevd et lite gjennombrudd i dette. Det oppleves som at det var tida for det nå - Gud hjelper, styrker og motiverer meg på en ny måte. Sånn er det for meg nå. Men vi er alle på forskjellige steder.
Uansett hvor vi er i forholdet vårt til Gud, så er faste et Bibelsk prinsipp, og jeg ønsker meg at vi kristne kan snakke mer åpent om det. Jeg har ofte latt munnen min lukkes av de versene som advarer mot å skryte av at vi faster. Men prat om faste trenger ikke å være skryt - det er motiverende og inspirerende! Personlig er det ingenting som inspirerer meg mer til å faste enn å høre andres vitnesbyrd om egne faste-erfaringer.

Jeg vil anbefale denne undervisningen om faste fra IHOP (International House Of Prayer). Dette er del 2, som jeg hørte først:

http://www.ihopkc.org/resources/asset/2015_02_01_1130_FCF_FCF/auto/true/

Dette er del 1, som jeg så etterpå:

http://www.ihopkc.org/…/…/2015_01_31_1800_MSG_FCF/auto/true/

For min del var jeg glad jeg så del 2 først, men det er opp til deg! Del 1 er humoristisk og motiverende med vitnesbyrd om personlige erfaringer. Del 2 er heller god undervisning men også inspirerende.

"He loves to show up in that place where we are weak."
"We will only have as much of God as we want or hunger for."
"Biblically there´s no wholehearted love for God without fasting."

Vær velsigna!

Hjemme i Guds nærvær

Det slo meg mens jeg mediterte på Efes. 2,6 og Fil. 3,20 i dag, at én av grunnene til at jeg elsker å tilbe Gud og dvele i hans nærvær må være fordi at det er der jeg er hjemme.

Børud-gjengen sang for mange år sida: "Himmelen for meg det er Jesus, evigheten er der han er, herligheten er i hans nærhet, himmel er å være der." Hans nærvær - det må være det sterkeste karaktertrekket på himmelen; Det må være det viktigste kjennetegnet. Det er dét vi ofte nevner når vi snakker om himmelen eller at vi skal komme dit: å få se ham som han er, ansikt til ansikt…og tilbedelsen rundt tronen…altså hans nærvær. Der er vi hjemme, for vi har vår borgerrett i himmelen og er satt i himmelen sammen med Kristus, står det.

Hvis man virkelig er hjemme, så føler man seg ikke hjemløs. Da lengter man ikke etter et annet hjem. Man er tilfreds. "Home is where your heart is", er et sitat jeg har sett mange ganger. Vi har gitt hjertene og livene våre til Jesus, og er derfor plassert i det himmelske sammen med ham. Hans nærvær er vårt virkelige hjem.

Kanskje har vi til gode å oppdage det? Noen ganger tar det litt tid å slå seg til ro på en ny plass og i et nytt hjem. Man kan kanskje til og med lure på om det var den rette beslutningen å flytte. Sånn kan det muligens til tider være for oss som har tatt imot Jesus og fått borgerrett i himmelen også. Eller kanskje man åndelig sett sitter i sitt nye hjem og tenker på alt som fortsatt fins i det gamle hjemmet, sånn at man aldri kommer skikkelig i gang med å utforske sitt nye hjem. Det fins mange distraksjoner. Guds nærvær i tilbedelse, bønn og hans ord er en fantastisk måte å utforske vårt nye hjem på! Og man kan ikke bli skuffa, for det er Pappaen vår som har designet oss til å trives der!

Om Davids hytte

Godeste Lene gjorde meg oppmerksom på denne gode artiklen som omhandler gjenreisningen av Davids hytte som Amos 9,11 og Apg. 15, 16-18 omtaler.
Mange vil si at gjenreisningen av Davids falne hytte handler om mye mer enn tilbedelse. Personlig tror det egentlig ganske enkelt handler om Guds rike som både har kommet med Jesus, men som også stadig kommer, og skal influere hele samfunnet. Akkurat som tilbedelsen var "motoren" under Davids herredømme, så er tilbedelse hovedmålet i Guds rike - fordi Gud har behag i det. 

"For 33 years, Israel employed round-the-clock worshippers who expressed the creative sound of Heaven into the atmosphere of Earth. David even appointed full-time thankers, praisers, and recorders to extol God’s goodness, thank Him for his generosity, and record His mighty acts for future generations. As a prophet, priest, and king, every dimension of David’s life was dipped in worship – and he taught the same passion for a worship-suffused life to the people of Israel. The results were staggering: For 33 years, Israel suffered no invasions and fell into no idolatry. Worship had been put in its proper place, and the enemy had no inroad." 

Vi tilber Gud fordi han er verdig og fordi han vil det. Samtidig er vissheten om effekten det har både i det åndelige og det jordiske en stor motivasjon, iallefall for meg. Sjekk ut artiklen!

http://www.worshipu.com/…/raising-up-the-tabernacle-of-dav…/

"Make me a lover"

I 2012 ga Sean Feucht ut albumet 'Songs for nations'. Det har tolv sanger til like mange nasjoner. Her er Norges sang. Jeg syns han har klart å "få tak på" den norske sjela med dens svakheter, samtidig som han synger ut hva/hvem vi er ment å være i Gud. En god inspirasjon og hjelp til å be for Norge og synge ut Guds skjebne for landet vårt!
Verse
What does it matter if I gain the whole world but lose my soul
What does it matter if I can raise the dead, but you don't know me

Chorus
I wanna be a lover make me a lover God (repeat x4's)
Verse
What does it matter if I give all to the poor but I give you nothing
What does it matter if I'm busy with good things but my love is fading
Bridge
Teach me how to abide in You,
Teach me how to bear much fruit (repeat)

Spotify: http://open.spotify.com/track/4ymZ1rLLE7nx53c0FTzn6G 



(Originalt postet 25. september 2014.)

Tilbedelse midt i verden!

Tilbedelse omhandler i bunn og grunn hele livet. Rom. 12,1-2 viser oss noe om det. Dessuten sier Hebr. 13,15-16 dette: "La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vårt lovprisningsoffer, det vil si frukt av lepper som priser hans navn. Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre; for slike offer er til Guds behag."
En bekjent av meg fra England er på misjonstur med 24/7 Prayer på "partyøya" Ibiza. Hans refleksjoner og skildringer i den følgende bloggen berører meg både åndelig og emosjonelt, og vitner om det jeg allerede vet: at tilbedelse er viktig i alt misjonsarbeid, fordi mennesker enten vil tilbe Gud eller noe annet de fyller livet med. Tilbedelse av den levende Gud tiltrekker folk. Atmosfæren forandres der hvor Gud tilbes, og mange ikke-kristne opplever Guds nærvær. Når vi tilber "bygger" vi en trone for Gud iblant oss. Han troner allerede i det himmelske, men når vi tilber ham gir vi ham plass iblant oss.
Jordnært og ærlig, samtidig oppbyggelig og inspirerende: 

http://gettingthebootsdirty.wordpress.com/2014/09/18/church/



(Originalt postet 18. september 2014.)

Nærhet og ivrig kjærlighet

For de som tolker Salomos Høysang som en bok som omhandler forholdet mellom Jesus og hans brud (oss!) så vel som menneskelig kjærlighet, så kan den bringe åpenbaringer om Guds kjærlighet til oss og dessuten inspirere vår respons til ham. Det har iallefall jeg opplevd, og det har skapt i meg en dypere tillit til Gud og mer glede. Derfor vil jeg veldig enkelt og kort dele noen refleksjoner over de versene fra kapittel 1 og 2 som inspirerer meg til å tilbe Jesus. Jeg vil anbefale å lese med andakt. ;)

"Å, om han ville kysse meg
med kyss av sin munn!" (1,2)

Uten at jeg har studert dette verset, tenker jeg at det handler om lengsel etter Guds nærvær, om å kjenne at han er nær, at han omfavner oss, og om det som kommer fra hans munn: hans ord og hans ånd i det han puster på oss. 

"Din kjærlighet er bedre enn vin." (1,2)

Dette verset inspirerer meg til å søke Guds nærvær i tilbedelse fordi det vitner om at effekten av det er bedre enn rusen av alkohol. Det er attraktivt. I tillegg inspirerer det meg til å avstå fra helt legitime goder i perioder for å søke Gud istedet, f.eks. faste fra mat. Vin, druer og rosiner i Bibelen representerer på en måte det gode liv, det søte, og kan av og til sammenlignes med fest og moderne god mat og drikke. Verset vitner om at Gud smaker bedre enn alle andre fornøyelser og nytelser. Han er så god! Han smaker godt. "Smak og se at Herren er god!" (Salme 34,9)

"Ta meg med! La oss løpe!" (1,4)

Det må være en grunn til at mange syns det virker så romantisk å stikke av med kjæresten. Jeg har alltid sett for meg dette verset på lignende måte. Bruden lengter etter at han skal ta henne med seg. Gud vil også ha oss for seg selv, et sted uten forstyrrelser eller andre fokus enn hverandre. Jeg tenker på Hosea 2:14: "Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte." Selvom konteksten viser oss at Gud tok dette steget fordi bruden hans var vrang og utro, så tror jeg det alltid ligger høyt på hans hjerte å ta oss med til det stedet hvor det bare er han og hans elskede. Og når vi er der så vil han tale til våre hjerter. En av de engelske oversettelsene (CEB) sier: "Therefore, I will charm her, and bring her into the desert, and speak tenderly to her heart." 

"La oss juble og glede oss over deg, la oss prise din kjærlighet høyere enn vin." (1,4)

Mens Salmene motiverer oss til å lovprise Gud ved å henvise til hans storverk, godhet og nåde, samt at det sømmer seg for de oppriktige, så motiveres jeg her av åpenbaringen om at Guds kjærlighet smaker bedre livets goder!

"Som et epletre blant trærne i skogen, slik er kjæresten min blant sønnene. Jeg nyter å sitte i hans skygge, hans frukt er søt for ganen." (2,3)

Jesus er som et tre med søt frukt som smaker godt. Han gir ly og deilig skygge. Hvem vil vel ikke sitte i et sånt nærvær og bli forfriska?! Det minner meg om Salme 23 hvor det står at han lar meg ligge i grønne enger og fører meg til vann hvor jeg finner hvile. Det er forfriskende, behagelig og godt å sanse inn inntrykket av Jesus.

"Inn i vinhuset har han ført meg,.." (2,4)

Det er ikke kjedelig å kjenne Jesus - han tar oss med til vinhuset. I engelske oversettelser står det "banqueting house". Det er snakk om fest. Det er snakk om å drikke seg fulle på vin. Jesus kom med ny vin i nye skinnsekker. (Matt.9:17) Det er han vi drikker av - det blir synlig i nattverden. Paulus skrev: "Drikk dere ikke fulle på vin, bli heller fylt av Den hellige ånd." Gud sammenlignes altså med vin i NT også. Gud smaker godt og føles bra! Å tilbe er å drikke av Den hellige ånd. Å drikke av Den hellige ånd er å tilbe. "Man blir hva man spiser", sies det. Når vi tilber og fokuserer på Jesus blir vi fulle av ham. Både åndelig sett og mentalt sett. 

"…hans merke over meg er kjærlighet." (2,4)

Før stod det: "Hans banner over meg er kjærlighet." Jeg vet ikke hvilket ord som brukes i grunnteksten, men det står "banner" på engelsk også. I ordboka står dette om banner: "fane; stridsmerke; samlingsmerke
kjempe, tjene under ens b- under ens kommando". Kjærlighet er merket som samler oss. Kjærligheten er vår kommandant , vår ordre og vårt våpen - Gud er kjærlighet. Kjærlighet er merket vi "strider" under som krigere i Guds rike. Og vi vet ut fra Bibelen og egen erfaring at tilbedelse, bønn og Guds ord er effektive våpen i kampen. 

"Inn i vinhuset har han ført meg,
hans banner over meg er kjærlighet."

Det fascinerende er at mens det jordisk sett er svært dumt å gå til vinhuset for å drikke hvis man straks skal kjempe i krig, så vet vi at jo mer vi fyller oss med Gud og drikker av hans kjærlighet, jo sterkere står vi i åndelige kamper. Den beste måten å seire på er å bruke tid i hans nærvær og beundre ham. 

"Stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom!" (2,13)

Vi lengter etter Guds nærvær. Gud lengter etter vårt nærvær også! 

"…la meg få se deg, la meg få høre stemmen din!" (2,14)

Gud lengter etter vårt nærvær og vår lovsang.

(Originalt postet 27. august 2014.)