Guds herlighet

"Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt." Joh. 17,24.

Det er ikke bare vi som lengter etter å se Guds herlighet; Jesus vil også gjerne vise oss sin herlighet. Det skjer når vi er der han er. Det er sterkt hvordan Jesus flere ganger i Johannes-evangeliet gir uttrykk for at han vil at disiplene hans skal være der hvor han er. (12,26; 14,3) Det er tydelig at et liv med Jesus handler om nærhet.

Det er mange dybdelag i dette med Guds herlighet, tror jeg. Litt av hans herlighet ser vi rett og slett fordi han bor i oss og vi er fylt av hans kjærlighet. Fullt og helt skal vi se hans enorme herlighet i evigheten. Men i mellomtida tror jeg vi kan forvente å se mer og mer når vi har kvalitetstid med ham. Vi vet at når vi tilber ham så gir vi ham plass iblant oss, fordi han troner på og tar bolig i vår lovsang. (Salme 22,4)

"Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er." 1.Joh.3,2.

Hele vår relasjon til Jesus er så dyp, så mystisk og så spennende at - hvem kan vente?! La ditt rike komme, la din vilje skje, la oss få se din herlighet mer og mer i denne tida, Jesus!

Nærhet har alltid vært Guds drøm

Jeg driver og leser 2.Mosebok for tida. Kapittel 33 er heftige saker og gjorde stort inntrykk på meg denne gangen. Vi ser hvordan Guds nærvær senket seg i telthelligdommen hver gang Moses var der, og hvordan han snakket med Moses "ansikt til ansikt, slik som mennesker snakker med hverandre". Vi får høre hvordan Gud svarer på Moses sine bønner. Det er ikke småtteri han gjør heller. Svarene sier mye om at Guds hjerte for folket sitt er at han ønsker å være nær dem: Han lover å vandre sammen med dem, og han lar Moses få se sin herlighet. Det kan nesten virke som om Gud bare venta på at Moses skulle be, for han svarer at han vil la all sin godhet gå forbi ham. Straks Moses har bedt, har Gud en plan for hvordan det skal gjøres.

Guds hjertelag for Moses og folket kommer tydelig fram og sier meg mye om hans hjerte for sitt folk, som inkluderer oss: at han ønsker å komme helt nær oss, snakke med oss og utveksle tanker med oss. Han er ikke en gud som kun gir ordrer og beskjeder når det absolutt trengs, men han stiger ned for å komme nær oss og holde samtaler med oss. (v. 11) Dette nære forholdet er jo faktisk Guds motivasjon for hele loven han gir til Israel, og han sier det rett ut: "Jeg vil reise min bolig midt iblant dere og ikke ha avsky for dere. Jeg vil vandre midt iblant dere. Jeg skal være deres Gud, og dere skal være mitt folk." (3.Mos.26,11-12)

Mens jeg leste kom jeg til å tenke på historien om Abraham som fikk besøk av Gud i eikelunden. Tilsynelatende kom Gud bare for å være sammen med Abraham og spise med ham. Før han skulle dra derfra stadfesta han at løftet til Abraham om en sønn stod fast. Deretter planla Gud å tilintetgjøre Sodoma og Gomorra, og tenkte at han ikke ville skjule for Abraham hva han ville gjøre siden han hadde utvalgt ham. Det fører til at Abraham frimodig ber for byene i et ordskifte med Gud. Det er helt tydelig at Gud lytter til ham og tar hensyn til det som ligger Abraham på hjertet. Svarene hans viser også tydelig at det alltid ligger på Guds hjerte å frelse så mange som mulig. (1.Mos.18,1-33)

Slik som Abraham var utvalgt er vi det også - utvalgt, helliget og elsket av ham. (Kol.3,12) Han deler sine tanker med oss og lar oss respondere. Han er personlig og kaller oss ved navn. Han lar oss finne nåde hos seg, slik som Moses fant. (2.Mos.33,17) Det at han sendte Jesus for å dø for hver enkelt av oss og Den hellige ånd for å bo inni oss er jo det ultimate beviset på Guds lengsel etter et nært forhold til oss.

Takk, Gud!



Originalt postet 25. juli 2015.

Dypere i tilbedelse

Det er så gøy når man får en aha-opplevelse/åpenbaring av noe man egentlig har visst lenge. I går var jeg med på "Hjertebrann" i Kristkirken (dvs. mange timers sammenhengende tilbedelse som de arrangerer et par ganger i året) og etter noen timer, så kjente jeg at jeg trengte litt mer "kjøtt på beina" for å kunne ha hjertet med. Man tilber i henhold til den åpenbaringen man har, og jeg følte jeg trengte noe nytt og friskt for å kunne bringe "den nye sangen" framfor Gud. Jeg tror vi alle ser for oss noe når vi tilber Gud, iallefall gjør jeg det, og jeg ser ofte for meg det himmelske og Gud på tronen. Det er flott, men i går kjente jeg etter en stund på at jeg trengte noe mer for å kunne fortsette å være helhjerta. (-Selvom jeg er sikker på at hvis jeg VIRKELIG så klart hvordan det så ut i Guds nærvær, så ville det være nok for hele evigheten!)

Det første som skjedde var at Gud inspirerte meg til å se på Jesus som menneske på jorda - alt han gjorde, hvordan han var (og fortsatt er!), og det var da den første aha-opplevelsen kom: at det er en mann, et MENNESKE, som sitter på tronen i himmelen og regjerer over himmel og jord og alt som er skapt. Wow! Riktignok et herliggjort menneske som også er Gud, men dog et menneske, helt og fullt! Fantastiske Jesus! smile emoticon Helt Gud og helt menneske - det fikk en ny betydning for meg.

Det andre Gud viste meg er at jeg har altfor lett for å bare kverne på sannheter om Gud. Objektive sannheter, mener jeg da, som at han er verdig, hellig, god, mektig og alt han har gjort for oss alle gjennom frelsesverket. Jeg følte Gud spurte meg: Hilde, hva betyr jeg for DEG? F.eks. når jeg sier at ingen andre er som deg, Gud - så har jeg lett for å "bare" sammenligne ham med andre guder og lignende. Men så var det som om Gud minnet meg på at det er ingen andre som ham FOR MEG heller - det er ingen andre som gir sånn fred og glede som ham, ingen som har forvandla meg fra innsida og ut, ingen andre som kan fikse relasjoner som han kan, ingen andre som kan gripe inn i livet mitt sånn som han kan, forsørge meg osv. Det er ikke det at jeg ikke takker for dette når jeg tilber Gud til vanlig, men det er vel heller det at jeg ofte ikke lar det gripe hjertet mitt nok til å bli overvelda og forelska i Jesus av det.

For andre kan man kanskje falle i motsatt grøft og glemme det store bildet. Det fine er at Gud alltid kan hjelpe oss til å utvide perspektivene våre i tilbedelse når vi ber ham om det, sånn at vi kan la oss fascinere av ham time etter time etter time, år etter år etter år...




 (Originalt postet 11.april 2015.) 

smile emoticon

Nærhet og ivrig kjærlighet

For de som tolker Salomos Høysang som en bok som omhandler forholdet mellom Jesus og hans brud (oss!) så vel som menneskelig kjærlighet, så kan den bringe åpenbaringer om Guds kjærlighet til oss og dessuten inspirere vår respons til ham. Det har iallefall jeg opplevd, og det har skapt i meg en dypere tillit til Gud og mer glede. Derfor vil jeg veldig enkelt og kort dele noen refleksjoner over de versene fra kapittel 1 og 2 som inspirerer meg til å tilbe Jesus. Jeg vil anbefale å lese med andakt. ;)

"Å, om han ville kysse meg
med kyss av sin munn!" (1,2)

Uten at jeg har studert dette verset, tenker jeg at det handler om lengsel etter Guds nærvær, om å kjenne at han er nær, at han omfavner oss, og om det som kommer fra hans munn: hans ord og hans ånd i det han puster på oss. 

"Din kjærlighet er bedre enn vin." (1,2)

Dette verset inspirerer meg til å søke Guds nærvær i tilbedelse fordi det vitner om at effekten av det er bedre enn rusen av alkohol. Det er attraktivt. I tillegg inspirerer det meg til å avstå fra helt legitime goder i perioder for å søke Gud istedet, f.eks. faste fra mat. Vin, druer og rosiner i Bibelen representerer på en måte det gode liv, det søte, og kan av og til sammenlignes med fest og moderne god mat og drikke. Verset vitner om at Gud smaker bedre enn alle andre fornøyelser og nytelser. Han er så god! Han smaker godt. "Smak og se at Herren er god!" (Salme 34,9)

"Ta meg med! La oss løpe!" (1,4)

Det må være en grunn til at mange syns det virker så romantisk å stikke av med kjæresten. Jeg har alltid sett for meg dette verset på lignende måte. Bruden lengter etter at han skal ta henne med seg. Gud vil også ha oss for seg selv, et sted uten forstyrrelser eller andre fokus enn hverandre. Jeg tenker på Hosea 2:14: "Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte." Selvom konteksten viser oss at Gud tok dette steget fordi bruden hans var vrang og utro, så tror jeg det alltid ligger høyt på hans hjerte å ta oss med til det stedet hvor det bare er han og hans elskede. Og når vi er der så vil han tale til våre hjerter. En av de engelske oversettelsene (CEB) sier: "Therefore, I will charm her, and bring her into the desert, and speak tenderly to her heart." 

"La oss juble og glede oss over deg, la oss prise din kjærlighet høyere enn vin." (1,4)

Mens Salmene motiverer oss til å lovprise Gud ved å henvise til hans storverk, godhet og nåde, samt at det sømmer seg for de oppriktige, så motiveres jeg her av åpenbaringen om at Guds kjærlighet smaker bedre livets goder!

"Som et epletre blant trærne i skogen, slik er kjæresten min blant sønnene. Jeg nyter å sitte i hans skygge, hans frukt er søt for ganen." (2,3)

Jesus er som et tre med søt frukt som smaker godt. Han gir ly og deilig skygge. Hvem vil vel ikke sitte i et sånt nærvær og bli forfriska?! Det minner meg om Salme 23 hvor det står at han lar meg ligge i grønne enger og fører meg til vann hvor jeg finner hvile. Det er forfriskende, behagelig og godt å sanse inn inntrykket av Jesus.

"Inn i vinhuset har han ført meg,.." (2,4)

Det er ikke kjedelig å kjenne Jesus - han tar oss med til vinhuset. I engelske oversettelser står det "banqueting house". Det er snakk om fest. Det er snakk om å drikke seg fulle på vin. Jesus kom med ny vin i nye skinnsekker. (Matt.9:17) Det er han vi drikker av - det blir synlig i nattverden. Paulus skrev: "Drikk dere ikke fulle på vin, bli heller fylt av Den hellige ånd." Gud sammenlignes altså med vin i NT også. Gud smaker godt og føles bra! Å tilbe er å drikke av Den hellige ånd. Å drikke av Den hellige ånd er å tilbe. "Man blir hva man spiser", sies det. Når vi tilber og fokuserer på Jesus blir vi fulle av ham. Både åndelig sett og mentalt sett. 

"…hans merke over meg er kjærlighet." (2,4)

Før stod det: "Hans banner over meg er kjærlighet." Jeg vet ikke hvilket ord som brukes i grunnteksten, men det står "banner" på engelsk også. I ordboka står dette om banner: "fane; stridsmerke; samlingsmerke
kjempe, tjene under ens b- under ens kommando". Kjærlighet er merket som samler oss. Kjærligheten er vår kommandant , vår ordre og vårt våpen - Gud er kjærlighet. Kjærlighet er merket vi "strider" under som krigere i Guds rike. Og vi vet ut fra Bibelen og egen erfaring at tilbedelse, bønn og Guds ord er effektive våpen i kampen. 

"Inn i vinhuset har han ført meg,
hans banner over meg er kjærlighet."

Det fascinerende er at mens det jordisk sett er svært dumt å gå til vinhuset for å drikke hvis man straks skal kjempe i krig, så vet vi at jo mer vi fyller oss med Gud og drikker av hans kjærlighet, jo sterkere står vi i åndelige kamper. Den beste måten å seire på er å bruke tid i hans nærvær og beundre ham. 

"Stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom!" (2,13)

Vi lengter etter Guds nærvær. Gud lengter etter vårt nærvær også! 

"…la meg få se deg, la meg få høre stemmen din!" (2,14)

Gud lengter etter vårt nærvær og vår lovsang.

(Originalt postet 27. august 2014.)