Jeg driver og leser 2.Mosebok for tida. Kapittel 33 er heftige saker og gjorde stort inntrykk på meg denne gangen. Vi ser hvordan Guds nærvær senket seg i telthelligdommen hver gang Moses var der, og hvordan han snakket med Moses "ansikt til ansikt, slik som mennesker snakker med hverandre". Vi får høre hvordan Gud svarer på Moses sine bønner. Det er ikke småtteri han gjør heller. Svarene sier mye om at Guds hjerte for folket sitt er at han ønsker å være nær dem: Han lover å vandre sammen med dem, og han lar Moses få se sin herlighet. Det kan nesten virke som om Gud bare venta på at Moses skulle be, for han svarer at han vil la all sin godhet gå forbi ham. Straks Moses har bedt, har Gud en plan for hvordan det skal gjøres.
Guds hjertelag for Moses og folket kommer tydelig fram og sier meg mye om hans hjerte for sitt folk, som inkluderer oss: at han ønsker å komme helt nær oss, snakke med oss og utveksle tanker med oss. Han er ikke en gud som kun gir ordrer og beskjeder når det absolutt trengs, men han stiger ned for å komme nær oss og holde samtaler med oss. (v. 11) Dette nære forholdet er jo faktisk Guds motivasjon for hele loven han gir til Israel, og han sier det rett ut: "Jeg vil reise min bolig midt iblant dere og ikke ha avsky for dere. Jeg vil vandre midt iblant dere. Jeg skal være deres Gud, og dere skal være mitt folk." (3.Mos.26,11-12)
Mens jeg leste kom jeg til å tenke på historien om Abraham som fikk besøk av Gud i eikelunden. Tilsynelatende kom Gud bare for å være sammen med Abraham og spise med ham. Før han skulle dra derfra stadfesta han at løftet til Abraham om en sønn stod fast. Deretter planla Gud å tilintetgjøre Sodoma og Gomorra, og tenkte at han ikke ville skjule for Abraham hva han ville gjøre siden han hadde utvalgt ham. Det fører til at Abraham frimodig ber for byene i et ordskifte med Gud. Det er helt tydelig at Gud lytter til ham og tar hensyn til det som ligger Abraham på hjertet. Svarene hans viser også tydelig at det alltid ligger på Guds hjerte å frelse så mange som mulig. (1.Mos.18,1-33)
Slik som Abraham var utvalgt er vi det også - utvalgt, helliget og elsket av ham. (Kol.3,12) Han deler sine tanker med oss og lar oss respondere. Han er personlig og kaller oss ved navn. Han lar oss finne nåde hos seg, slik som Moses fant. (2.Mos.33,17) Det at han sendte Jesus for å dø for hver enkelt av oss og Den hellige ånd for å bo inni oss er jo det ultimate beviset på Guds lengsel etter et nært forhold til oss.
Takk, Gud!
Originalt postet 25. juli 2015.
Originalt postet 25. juli 2015.
No comments:
Post a Comment