Dypere i tilbedelse

Det er så gøy når man får en aha-opplevelse/åpenbaring av noe man egentlig har visst lenge. I går var jeg med på "Hjertebrann" i Kristkirken (dvs. mange timers sammenhengende tilbedelse som de arrangerer et par ganger i året) og etter noen timer, så kjente jeg at jeg trengte litt mer "kjøtt på beina" for å kunne ha hjertet med. Man tilber i henhold til den åpenbaringen man har, og jeg følte jeg trengte noe nytt og friskt for å kunne bringe "den nye sangen" framfor Gud. Jeg tror vi alle ser for oss noe når vi tilber Gud, iallefall gjør jeg det, og jeg ser ofte for meg det himmelske og Gud på tronen. Det er flott, men i går kjente jeg etter en stund på at jeg trengte noe mer for å kunne fortsette å være helhjerta. (-Selvom jeg er sikker på at hvis jeg VIRKELIG så klart hvordan det så ut i Guds nærvær, så ville det være nok for hele evigheten!)

Det første som skjedde var at Gud inspirerte meg til å se på Jesus som menneske på jorda - alt han gjorde, hvordan han var (og fortsatt er!), og det var da den første aha-opplevelsen kom: at det er en mann, et MENNESKE, som sitter på tronen i himmelen og regjerer over himmel og jord og alt som er skapt. Wow! Riktignok et herliggjort menneske som også er Gud, men dog et menneske, helt og fullt! Fantastiske Jesus! smile emoticon Helt Gud og helt menneske - det fikk en ny betydning for meg.

Det andre Gud viste meg er at jeg har altfor lett for å bare kverne på sannheter om Gud. Objektive sannheter, mener jeg da, som at han er verdig, hellig, god, mektig og alt han har gjort for oss alle gjennom frelsesverket. Jeg følte Gud spurte meg: Hilde, hva betyr jeg for DEG? F.eks. når jeg sier at ingen andre er som deg, Gud - så har jeg lett for å "bare" sammenligne ham med andre guder og lignende. Men så var det som om Gud minnet meg på at det er ingen andre som ham FOR MEG heller - det er ingen andre som gir sånn fred og glede som ham, ingen som har forvandla meg fra innsida og ut, ingen andre som kan fikse relasjoner som han kan, ingen andre som kan gripe inn i livet mitt sånn som han kan, forsørge meg osv. Det er ikke det at jeg ikke takker for dette når jeg tilber Gud til vanlig, men det er vel heller det at jeg ofte ikke lar det gripe hjertet mitt nok til å bli overvelda og forelska i Jesus av det.

For andre kan man kanskje falle i motsatt grøft og glemme det store bildet. Det fine er at Gud alltid kan hjelpe oss til å utvide perspektivene våre i tilbedelse når vi ber ham om det, sånn at vi kan la oss fascinere av ham time etter time etter time, år etter år etter år...




 (Originalt postet 11.april 2015.) 

smile emoticon