Det slo meg mens jeg mediterte på Efes. 2,6 og Fil. 3,20 i dag, at én av grunnene til at jeg elsker å tilbe Gud og dvele i hans nærvær må være fordi at det er der jeg er hjemme.
Børud-gjengen sang for mange år sida: "Himmelen for meg det er Jesus, evigheten er der han er, herligheten er i hans nærhet, himmel er å være der." Hans nærvær - det må være det sterkeste karaktertrekket på himmelen; Det må være det viktigste kjennetegnet. Det er dét vi ofte nevner når vi snakker om himmelen eller at vi skal komme dit: å få se ham som han er, ansikt til ansikt…og tilbedelsen rundt tronen…altså hans nærvær. Der er vi hjemme, for vi har vår borgerrett i himmelen og er satt i himmelen sammen med Kristus, står det.
Hvis man virkelig er hjemme, så føler man seg ikke hjemløs. Da lengter man ikke etter et annet hjem. Man er tilfreds. "Home is where your heart is", er et sitat jeg har sett mange ganger. Vi har gitt hjertene og livene våre til Jesus, og er derfor plassert i det himmelske sammen med ham. Hans nærvær er vårt virkelige hjem.
Kanskje har vi til gode å oppdage det? Noen ganger tar det litt tid å slå seg til ro på en ny plass og i et nytt hjem. Man kan kanskje til og med lure på om det var den rette beslutningen å flytte. Sånn kan det muligens til tider være for oss som har tatt imot Jesus og fått borgerrett i himmelen også. Eller kanskje man åndelig sett sitter i sitt nye hjem og tenker på alt som fortsatt fins i det gamle hjemmet, sånn at man aldri kommer skikkelig i gang med å utforske sitt nye hjem. Det fins mange distraksjoner. Guds nærvær i tilbedelse, bønn og hans ord er en fantastisk måte å utforske vårt nye hjem på! Og man kan ikke bli skuffa, for det er Pappaen vår som har designet oss til å trives der!
No comments:
Post a Comment