Lovsang og lydighet

Lovsang og lydighet er to sider av tilbedelsen vår. De er to viktige ingredienser i den personlige "gudstjenesten" som Gud setter pris på. (Gudstjeneste = tjene Gud, ikke sant?!)
Lovsang og lydighet uttrykker vår kjærlighet til ham; Sammen beviser de vår hengivenhet til Gud - så sant hjertet er på rett plass.

Uten lydighet blir lovprisningen tomme ord. Det er ingen kraft bak dem.
Uten lovprisning kan lydigheten lett bli følelsesløs og drevet av en feilaktig oppfatning av Gud, fordi vi ikke har intimt fellesskap med ham - vi kjenner ham egentlig ikke.
Likevel skal man ikke ha dårlig samvittighet for å lovsynge og tilbe Gud selvom man ikke har lyktes med å gjøre alt Gud har sagt - Guds nåde er ufattelig stor, og nært fellesskap med Gud inspirerer til lydighet! Lydighet til Gud er først of fremst å tro på Jesus og følge ham. Har man valgt å følge Jesus er det nåde for å feile. La alltid tilkortkommenhet, svakhet og synd drive deg nærmere Gud, ikke vekk fra Gud! Det var nettopp dét Jesus døde for! 

Lydighet begynner med å ta imot Jesus. Den ultimate lydighet mot Gud er å gi ham herredømme til å fylle oss med sitt nærvær og sin kjærlighet. Det gir oss muligheten til å ha et kjærlighetsbasert forhold til ham med nært fellesskap i tilbedelse og i Ordet. Det er en toveis kommunikasjon og gjensidig berøring. Derfra blir man satt i stand til å fortsette å være lydig mot ham i alle små og store ting. Han er Herre - han setter reglene - og Han elsker oss med en brennende ivrig kjærlighet. (All grunn til å glede seg!)

Jesus er alltid verdig!
-verdig både lydighet og kjærlighet.

(Noen referanser: Joh. 16,9. "Synden er at de ikke tror på meg." Altså er lydigheten at vi tror på ham. Rom.1,5. 15,18. Om "lydighet i tro" og "bringe folkeslagene til lydighet".
For øvrig, diskuter gjerne i kommentarfeltet!)