Jeg
har jo knapt begynt på academy of music and worship, vi kommer til å få
mye mer undervisning etter hvert, men det er en ting jeg vil trekke
fram for dere som det har vært snakket litt om. Nemlig at folk som
driver med lovsang har en tendens til å sette seg ned og si nå er jeg
god nok, nå har vi nådd et bra nivå, nå er vi fornøyd. Gud vil jo alltid
ha vekst og utvikling, og også når det gjelder våre skills på
instrument, samspill eller hva det skulle være, burde vi ha den samme
holdningen. Det handler om å gi det beste man har, og å gjøre det beste
man kan i det Gud har satt deg i/kallet du har fått. Hva tenker dere om
dette?
(Originalt postet 16. september. 2014.)
Veldig bra! Tror det er helt riktig. Selvfølgelig kan man være i livssituasjoner som begrenser muligheten for øving og utvikling uten at det trenger å bety at man er diskvalifisert til å bidra, men jeg tror absolutt dette er et generelt prinsipp.
ReplyDeleteSalme 33:3: "Syng for ham en ny sang,
spill vakkert og rop av glede!"
På engelsk: "Sing to Him a new song;
Play skillfully with a shout of joy." NKJV
"Sing to him a new song!
Play your best with joyful shouts!" CEB
Vakkert, dyktig og vårt beste... Han fortjener det!
Tenk på Davids tabernakel - der hadde de kontinuerlig tilbedelse 24/7, og de som holdt på med det hadde det som levebrød. Ikke at vi trenger å ha det som et levebrød, men åpenbaringen David tydeligvis hadde av tilbedelsens betydning samt innsatsen levittene gjorde som både sangere og musikere er inspirerende! De tjenestegjorde både dag og natt. (1.Krøn.9,33) Kong David sørget for å skaffe instrumenter til dem med nettopp tilbedelse som formål. (1.Krøn. 23,5)
Jeg kjenner dette utfordrer meg. Takk for innlegget, Kristina!